Du er her: DNT Oslo > Om DNT Oslo > Historikk  
 
Del | Tilbake | Skriv ut | Tips en venn

Historikk

DNT Oslo og Omegn er i dag den største medlemsforeningen i Den Norske Turistforening (DNT).  DNT Oslo og Omegn driver hytter, merker ruter og arrangerer turer i blant annet Jotunheimen, Breheimen, Rondane/Alvdal Vestfjell, Femundsmarka, Hardangervidda, Skarvheimen, Gausdal Vestfjell og Oslomarka.



Foreningens opprinnelse var DNT. Da DNT gikkk over til å være alle lokale turistforeningers "paraplyorganisasjon", ble DNT Oslo og Omegn en medlemsforening for medlemmer i Oslo og Akershus. DNT Oslo og Omegn har i dag ansvaret for arbeidet både i fjellet og i nærområdet (marka). Foreningen har over 65.000 medlemmer og har nesten 100 hytter i de sentrale fjellområdene og i marka. 

DNT Oslo og Omegn er en av 50 lokale turistforeninger som er tilsluttet DNT. De lokale foreningene driver hytter, merker ruter og arrangerer turer i sine områder, mens DNT som "paraplyorganisasjon" og landsforening har sentrale oppgaver som bl. a. utgivelse av Fjell og Vidde og årbok, organisasjonsarbeid, naturvernarbeid, fjellsport, medlemstjeneste og informasjons- og markedsarbeid.

DNTs første år
Den Norske Turistforening (DNT) ble stiftet 21. januar 1868. Foreningens første formann ble Thomas Johannessen Heftye. DNTs første eiendom var gården Krokan i Telemark -  ikke langt fra Rjukanfossen, og nettopp fossene stod sentralt på denne tiden. Rjukanfossen, Skjeggedalsfossen, Vøringsfossen og Vettisfossen var store turistattraksjoner. Det ble laget sti fra Krokan ned til Rjukanfossen, og i 1872 ble det bygget ridevei inn under Vøringsfossen.

De første hyttene
I 1870 ble den første hytta i Jotunheimen bygget - Tvindehougen ved Tyin. Samtidig kjøpte DNT steinbua ved Memurubu, og i 1872 ble en hytte ved Gjendebu ferdig. Så gikk det slag i slag:

I løpet av de neste ti årene kom en steinbu ved Leirvassbu, Gjendesheim ved Gjendes østende og Krækkjahytta ved vestenden av Store Krækkja.

Krækkja feirer 125 års jubileum i 2004. Bildet til venstre viser Krækkja slik den var i ca år 1900. 

 

Samtidig med hyttebyggingen foregikk også bygging av bruer og klopper, samt varding og merking av ruter. I 1868 var medlemstallet på 223, og tyve år etter oppe i 2046.

Fra 1887 og til 1890 var aktiviteten stor rundt om i landet, og 12 lokalforeninger ble dannet. I dag er 50 foreninger tilsluttet DNT, med over 200 000 medlemmer. Til å begynne med var DNT og lokalforeningene preget av å være ”turistforeninger” - i ordets rette forstand. Ettersom årene har gått, er imidlertid virksomhetens friluftsdel blitt en hovedsak. ”Turist”-delen er for de fleste foreningers vedkommende blitt skilt ut i egne reisetrafikkforeninger. Mens DNT etter hvert konsentrerte virksomheten om fjellet, hadde en rekke av lokalforeningene stor aktivitet i nærområdene. I Oslo-området sto Oslo og Omegn Turistforening for arbeidet med sommermerkingen i marka fra foreningen ble stiftet i 1936.

Tiden rundt århundreskiftet ble viktig for DNT og virksomheten i fjellet. Sandhaug på Hardangervidda og Skagastølsbu i Hurrungane stod ferdige i 1890. I 1896 kom Steinbergdalshytta, og man fikk dermed åpnet en ny overgang fra Hallingdal til Aurland i Sogn. I tillegg ga foreningen tilskudd til en rekke private overnattingssteder (utenfor DNT-systemet), slik at nettopp fjellovergangene ble lettere tilgjengelige. Glitterheim i Jotunheimen stod ferdig i 1901 - den første hytta bygget med henblikk på også vintertrafikk. Samme år ble den gamle arbeidsbrakka ved nedre Demmevatn innkjøpt - forløperen til dagens Demmevasshytte, DNT Fjellsport Oslos egen hytte på vestsiden av Hardangerjøkulen. I 1903 ble Tvindehougen ved Bygdin nedlagt, og tømmeret herfra brukt til bygging av Torfinnsbu midt på vannets nordlige bredd.

Da Bergensbanen ble åpnet i 1909, ble det mer aktuelt å se på forbindelsen Jotunheimen - Hardangervidda. Geiterygghytta ble innviet i 1914 og Iungsdalshytta i 1918. Forbindelse sørover Hardangervidda fra Sandhaug ble  neste store prosjekt for DNT. Videre kom Reinheim og Grimsdalshytta på Dovre, og Svukuriset i Femundsmarka.


I 1926 deltok DNT i byggingen av observatoriet på toppen av Fannaråken i Jotunheimen, som i dag er Norges høyest beliggende betjente hytte - 2069 m.o.h.

Selvbetjeningshytter
Hyttebyggingen bare fortsatte i årene som kom, og pr. dato er over 400 hytter registrert i DNT-systemet. Mange av disse hyttene er selvbetjeningshytter, der gjestene selv står for alt stell, både matlaging og opprydding. Alle betaler for overnatting og for de varene de har forsynt seg med, og systemet fungerer i praksis, til manges forundring. Denne hyttetypen kom for alvor i bruk på midten av 1950-tallet.

 I 1932 arrangerte DNT sin første fellestur, og dette skulle vise seg å bli en meget viktig aktivitet for foreningen. I løpet av årene som har gått siden da har mange tusen deltagere vandret med turledere i fjellet og i marka, og foreningen arrangerer nå turer av forskjellig vanskelighetsgrad for medlemmer i alle aldre.

Marka og fjellet
Gjennom årene har det vært en rekke organisatoriske endringer. Den siste som berører vår forening var sammenslåingen av DNT Oslo og Akershus og Oslo og Omegn Turistforening til DNT Oslo og Omegn, som trådte i kraft 01.07.02. Den ”nye” foreningen har ansvaret for arbeidet i nærområdet (marka) og i fjellet, har over 65.000 medlemmer og har nesten 100 hytter. DNT er nå en ”paraplyorganisasjon” for alle de lokale foreningene, med sentrale oppgaver som bl. a. utgivelse av Fjell og Vidde og årbok, organisasjonsarbeid, naturvernarbeid, fjellsport, medlemstjeneste og informasjons- og markedsarbeid. Arbeidet i landsforeningen ledes av landsstyret.